文本歌词

Enhver til Sitt - Burzum
Jeg fø lger etter hesten inn I skogen
Blø dende vå t nedentil av eget blod
Fø ttene fø les stadig tyngre
En bankende smerte I lå ret
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har stø rknet
Jeg faller men reiser meg igjen
Sjanglende haltende stumpende fallende
Min jakt nå r sin slutt I den vå te mosen
Ved må netjernets ensomme bredd
Må netjernets ensomme bredd
Må netjernets ensomme bredd
Hvorfor må jeg prø ve skjebnen igjen og igjen
Hvorfor må jeg glemme smerten nå r så ret gror
Hvorfor må jeg venne meg til en ø delagt kropp
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist
Hvorfor må jeg glemme hvorfor må jeg glemme
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen og igjen og igjen
En gang denne gang gå r det ikke å reise seg igjen
Jeg forblir der I den vå te mosen alene og dø ende
Det gå r ikke å reise seg igjen og jeg vil det ikke heller
Må nen speiler seg I vannoverflaten og blinker til meg
Må negudinnen kommer til meg
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av må nelyset
Hvorfor må jeg prø ve skjebnen igjen og igjen
Hvorfor må jeg glemme smerten nå r så ret gror
Hvorfor må jeg venne meg til en ø delagt kropp
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist
Hvorfor må jeg glemme hvorfor må jeg glemme
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen igjen
Igjen igjen igjen igjen igjen
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av må nelyset
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av må nelyset